<,3

Onsdag 17. juni 09 var det vitnemålsdag, og en ganske så tårefull dag. Mange tårevåte øyne og en veldig fin tale fra rektor. Til Katrine`s og min store overraskelse, og helt sikkert for noen andre også, satt Svein (den tøffaste lærern i hele universet!!) å grein. Det var utrolig vondt å se, fordi han skal alltid være så barsk, men i går satt han altså å gråt. Iris og Karianne var de første som hulka (så klart!).. Men jeg kommer virkelig til å savne dere hele gjengen. Dere har alle vært en ganske kul gjeng å være sammen med. Jeg husker når vi begynte i 8 klasse, vi var ca. 30, og alle hadde enten fjortiss tryne eller livredde ansikter som skalv bare Svein så på oss. Jeg trur nok at lærerne så på oss som en drittungegjeng i 8 klasse, fordi vi var så pissesmå. Gutta gjorde så utrolig mye sprell i 8 klasse. Kasta frukt på hverandre, sparka ball inne etc.. Det var moro, men som å bo i en jungel :-) I 9`ende klasse endret ting seg litt, og Svein ikke minst ble bare mer og fornøyd med oss. Men han mente fortsatt at det ville ta lang tid før vi ble som han, haha xD eller ordentlig ungdommer, for den sagt skyld! Men, så kom tiende klasse. Alle kjente alle. Ingen var redde for noe, spesielt ikke ELIN RUGTVEDT *KREMT* som svarte lærne at og på og frem og tilbake HVEEEEEEEEEEEER eneste dag. Kommentarene var blant annet disse;

- Innskrumpa nisse

- Nøye.com

- Hold kjeften din sjæl!

- Nah! Jeg gidder ikke..

- Åh, herregud! MÅ vi det eller?

Og utrolig mye annet. Så klart, alt var jo bare tull. Vi fikk et så knytta bånd alle sammen til lærerne at det spilte rett og slett ingen rolle hvor mye vi erta på hverandre. Alt var bare moro :) Jeg husker så utrolig godt når vi skulle spille enten fotball eller brentball, og når vi ikke gadd, breide vi oss enten ut på banen, eller gjemte oss på do. Det kunne bare ikke slå feil! Alle gjorde så klart leksene sine det første halvåret før jul, og JEG hadde fått ny kjæreste i begynnelsen av skoleåret :) Haha. Så jeg var superglad, og gjorde leksene mine. Snakker vi førsteinntrykk eller??! Okei. Videre;

Jentene mine og jeg kom i den aller beste kontakten, og vi satt å spilte kort i hvert eneste friminutt. Og jeg og Katrine lo så høyt at folk til slutt stirra rart på oss. Når det var gått 2 mnd, dreit folk i det. Haha.. Det har vært ENDEL diskusjoner om di døfødte kursa på Brevik Oppvekstsenter. Men vi døde jo aldri, som alle sammen mente vi kom til å gjøre.

I hvert fall, minnene vi har sammen, går ikke an å vaske bort. Det skjønner dere vel? Hva vi har gjort sammen og sagt.. Og alle de super dårlig vitsene til Bruun som man bare MÅ le av. Og når han gjør om stemmen sin når han leser. Da dør jeg. En med humor i barten, iallefall :)

Men, tanken på å ikke få sett dere hver dag igjen, sårer egentlig veldig mye. Jeg kommer til å savne dere. Og vi sees :)

Veldig glad i dere alle <3

- Marthe